Utleggstrekk i lønn og trygd – slik virker «ett trekk» fra 2026

Publisert 11. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Utleggstrekk betyr at en del av lønnen eller trygden din går rett til å dekke gjeld, før pengene når kontoen din. Fra 1. januar 2026 gjelder «ett trekk»-reformen: du kan bare ha ett samlet trekk, og det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som gjennomfører alle trekk – uansett hvem som besluttet dem.

For deg som frykter tvangssalg, er utleggstrekket ofte det minst inngripende utfallet av en utleggsforretning: du beholder boligen og bilen, men får mindre å rutte med hver måned. Samtidig er trekket et tydelig signal om at kreditorene har tatt rettslige skritt – og hvis trekket ikke gir dem god nok dekning, kan neste trekk fra kreditors side være pant i det du eier, med tvangssalg som mulig endestasjon.

Denne artikkelen forklarer hvordan trekket besluttes og beregnes etter 2026-reglene, hva reformen faktisk endret, hvilke krav som dekkes først når trekket ikke strekker til, og hva du kan gjøre hvis trekket er satt for høyt.

Hva «ett trekk»-reformen endret

Før 2026 kunne en skyldner ha flere utleggstrekk løpende samtidig – ett fra namsmannen, ett fra Statens innkrevingssentral, ett påleggstrekk fra skatteoppkreveren. Systemet var uoversiktlig, og summen av trekk kunne bli uforutsigbar. Innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12), som trådte i kraft 1. januar 2026, ryddet opp:

• Ett samlet trekk: «Dersom flere krav mot samme skyldner skal dekkes ved utleggstrekk, deltar alle kravene i det samme trekket» (dekningsloven § 2-8). Kommer det et nytt krav, opprettes ikke et nytt trekk – kravet meldes inn i det som allerede løper.
• Én gjennomfører: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører alle utleggstrekk – både dem namsfogden beslutter og sine egne (innkrevingsloven § 28). Arbeidsgiveren din forholder seg dermed til én instans.
• Påleggstrekk er historie: Skattebetalingsloven § 14-4 om påleggstrekk fra skatteoppkreveren er opphevet. Skattekrav går nå inn i det samme samordnede trekket.
• SI-loven er opphevet: Statens innkrevingssentral er videreført som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, med fagmiljøet i Mo i Rana i behold.

Reformen og det nye saksbehandlingssystemet fases gradvis inn gjennom 2026, så i en overgangsfase kan eldre trekk fortsatt følge gamle regler. Men alle nye trekk følger systemet beskrevet her.

Hvem beslutter – og hvem gjennomfører?

Skillet mellom å beslutte og å gjennomføre er nøkkelen til å forstå 2026-systemet. Beslutningen tas av namsfogden i en vanlig utleggsforretning, eller av Innkrevingsmyndigheten som særnamsmyndighet for statlige krav som skatt, bøter, misligholdt studielån og NAV-feilutbetalinger. Før beslutningen har du krav på foreleggelse med minst tre ukers uttalefrist (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6, tilsvarende innkrevingsloven § 25 for statlige krav).

Selve gjennomføringen – beskjed til arbeidsgiver, mottak av trekkbeløp og fordeling mellom kreditorene – gjør Innkrevingsmyndigheten for alle trekk. Trekket registreres i Løsøreregisteret, og slettes der når det opphører.

Arbeidsgiveren din har lovpålagte plikter: trekke i samsvar med beskjeden, betale trekkbeløpet videre senest første virkedag etter lønnsutbetalingen og rapportere trekket månedlig i a-meldingen. En arbeidsgiver som lar være å trekke, blir selv økonomisk ansvarlig for beløpet. Og betaler arbeidsgiveren ikke videre pengene som er trukket, går ikke det ut over deg – trekket har frigjørende virkning for din del i det øyeblikket det er gjennomført i lønnen.

Hvor mye kan trekkes? Slik beregnes trekket

Loven setter ingen fast prosentsats. Utgangspunktet er dekningsloven § 2-7: du har krav på å beholde det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». I praksis beregnes det slik:

1. Inntekt: All lønn og trygd etter skattetrekk, pluss barnetrygd og barnebidrag du mottar.
2. Minus livsopphold: Satsene i livsoppholdsforskriften – fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kr per måned for enslige, 9 644 kr for gifte/samboende og 19 288 kr for den som forsørger ektefelle eller samboer, med barnetillegg fra 3 645 til 7 020 kr per barn etter alder. Se hele tabellen i artikkelen om livsoppholdssatsene 2026.
3. Minus boutgifter: Faktiske utgifter til husleie eller boliglånsrenter, kommunale avgifter, strøm og lignende kommer i tillegg til satsene.
4. = Trekkbart beløp: Det som er igjen, kan trekkes.

Skatteetatens retningslinje sier dessuten at forskuddstrekk og utleggstrekk til sammen normalt ikke bør overstige omtrent 80 prosent av lønnen. For inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet kan det trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen.

Et forenklet eksempel: Kari er enslig med ett barn på 8 år, har 34 000 kr utbetalt etter skatt og 12 000 kr i dokumenterte boutgifter. Hun skal beholde 11 388 + 4 835 + 12 000 = 28 223 kr. Da kan trekket settes til inntil 5 777 kr per måned. Med utleggstrekk-kalkulatoren kan du gjøre samme regnestykke for din husstand før du snakker med namsfogden.

Når trekket ikke rekker: prioritetsrekkefølgen

Siden alle krav nå deltar i samme trekk, bestemmer dekningsloven § 2-8 hvem som får pengene først når trekket ikke dekker alt:

Innenfor samme prioritetsklasse gjelder tidsprioritet: det kravet som først ble lagt inn i trekket, dekkes først. Fordelingen mellom kreditorene gjøres av Innkrevingsmyndigheten (innkrevingsloven § 29). For deg betyr rekkefølgen at privat gjeld – kategori 5 – kan bli stående nesten urørt i årevis hvis du også skylder bidrag, bøter eller skatt. Da øker risikoen for at private kreditorer i stedet går etter utleggspant i bolig eller bil for å sikre seg.

Hvor lenge varer trekket?

Den gamle hovedregelen om at et utleggstrekk maksimalt kunne vare i to år, er borte. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 opphører trekket når alle kravene i det er dekket eller bortfalt, eller når tvangsgrunnlaget er opphevet eller kjent ugyldig. I tillegg opphører trekket automatisk når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok en innbetaling under det – en regel om betalingsinaktivitet, ikke en makslengde.

Trekk besluttet før 2026 kan i en overgangsperiode følge de tidligere reglene om trekkperiode. Er du usikker på hva som gjelder for et eldre trekk, spør Innkrevingsmyndigheten eller namsfogden direkte.

Trekket kan endres – og du kan klage

Endrer økonomien din seg – lavere inntekt, høyere husleie, flere barn å forsørge – kan du kreve trekket regulert etter § 7-21. Det samme kan kreditorsiden hvis inntekten din øker. Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, er det den som avgjør reguleringen; ellers namsfogden.

Er du uenig i selve trekket, kan du klage – og for utleggstrekk gjelder en romslig regel: klage kan settes frem så lenge trekket løper (§ 7-24). Klage over trekkets størrelse behandles av namsmyndigheten, mens klage over fordelingen av innbetalte beløp behandles av Innkrevingsmyndigheten. Å klage koster ingenting, og klage-generatoren hjelper deg å sette opp brevet med riktige opplysninger.

Trekk i dag – tvangssalg i morgen? Slik henger det sammen

Et utleggstrekk er i seg selv ingen trussel mot boligen. Men det er verdt å se trekket i sammenheng med resten av situasjonen:

• Trekket viser at minst én kreditor har skaffet seg tvangsgrunnlag og brukt namsmyndighetene. Flere kan følge etter – og deres krav går inn i samme trekk med dårligere prioritet, noe som gjør pant mer fristende for dem.
• Namsfogden kan ta både trekk og pant for samme krav. Eier du bolig, vil kreditor ofte be om utleggspant i den i tillegg, som sikkerhet hvis trekket ikke fører frem.
• Ender saken i stedet med intet til utlegg fordi inntekten er for lav, får du betalingsanmerkning og kravet består.

Ser du at trekket ikke monner mot samlet gjeld, bør du vurdere en helhetlig løsning – forhandling med kreditorene eller gjeldsordning – før noen tar steget videre mot tvangsdekning. NAVs gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 er gratis og et godt sted å starte.

Ofte stilte spørsmål

Får arbeidsgiveren min vite om utleggstrekket?

Ja, det er ikke til å unngå – arbeidsgiver er den som skal gjennomføre trekket og får beskjed fra Innkrevingsmyndigheten om beløpet. Arbeidsgiver får derimot ikke detaljert innsyn i hva gjelden gjelder. Trekk er dessuten så vanlig at lønningsavdelinger håndterer det rutinemessig; i 2025 avsluttet namsmannen om lag 552 000 utleggssaker.

Kan det trekkes i trygd, pensjon og feriepenger?

Ja, utleggstrekk kan tas i de fleste løpende ytelser – lønn, dagpenger, uføretrygd, alderspensjon og andre ytelser etter samme regler som lønn. Grensen er alltid den samme: du skal beholde nok til livsopphold etter satsene og til de faktiske boutgiftene dine. Er ytelsen så lav at det ikke er noe igjen over dette nivået, er det ikke rom for trekk, og saken kan ende med intet til utlegg.

Jeg har fått nytt krav mot meg – får jeg da to trekk?

Nei. Etter 2026-reglene deltar alle krav i det samme trekket. Det nye kravet meldes inn i trekket som allerede løper, og Innkrevingsmyndigheten fordeler det som trekkes etter prioritetsreglene i dekningsloven § 2-8. Selve trekkbeløpet ditt øker ikke automatisk av at et nytt krav kommer til – det styres fortsatt av hva du kan unnvære etter livsopphold og boutgifter – men nedbetalingen tar lengre tid.

Hva skjer hvis jeg mister jobben mens trekket løper?

Gi beskjed til Innkrevingsmyndigheten eller namsfogden med en gang. Trekket følger ikke automatisk med til dagpenger eller ny arbeidsgiver uten at det registreres, og viktigere for deg: med lavere inntekt har du krav på å få trekket regulert ned – eller stanset helt hvis inntekten ikke lenger overstiger livsopphold og boutgifter. Går det to år uten innbetalinger under trekket, faller det bort av seg selv etter § 7-28.