Tvangsfullbyrdelse og Tvangssalg

Publisert 21. november 2012 · Sist oppdatert 10. oktober 2020 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Hva er tvangssalg?

Tvangsfullbyrdelse innebærer å behandle utleggsbegjæringer, tvangsfravikelse av fast eiendom, tvangssalg av løsøre, saker om tilbakelevering av løsøre ved salgspant m.m. Tvangssalg av bolig vedtas av tingretten.

Når kan tvangssalg gjennomføres?

Dersom en kreditor som har et forfalt pengekrav ønsker å begjære tvangssalg av en eiendel, må denne kreditoren først tilegne seg pant i den aktuelle eiendelen. Dette kan gjøres ved en begjæring om utlegg til namsmannen.

Dersom en kreditor har et ubetalt forfalt pengekrav som ikke allerede er sikret med pant, er første steg i en rettslig inndrivelsesprosess å sende en begjæring om utlegg til namsmannen. Forutsetninger for dette er at kravet er uomtvistet, forfalt og varslet i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Dersom det gjelder et omtvistet krav, skal saken først sendes til behandling i forliksrådet. Dersom kravet er uomtvistet, har inkassoselskapet forøvrig lov å registrere en betalingsanmerkning tidligst 30 dager etter at begjæringen er sendt. En betalingsanmerkning gjør det vanskelig å oppnå lån og kreditter og ingen seriøse aktører tilbyr lån uten kredittsjekk.

Når namsmannen behandler en utleggsforretning, skal namsmannen ta stilling til om begjæringen oppfyller vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven, og i så fall avholde utleggsforretningen etter fastsatte retningslinjer. Dette innebærer i praksis at namsmannen, etter at skyldner er varslet og gitt en frist for å uttale seg, sjekker diverse registre for å se hva skyldner har av eiendeler og inntekt. Namsmannen kan beslutte at det skal legges ned påleggstrekk i lønn og/eller ta pant i eiendeler som for eksempel bolig, aksjer, båt og bil.

Trekk i lønn foretrekkes i de fleste tilfeller ved utleggsforretning

Før namsmannen legger ned påleggstrekk i lønn, skal namsmannen foreta en vurdering av skyldners økonomi. Skyldner har rett til å beholde en andel av sin totale inntekt til rimelige bokostnader og livsopphold til seg og sin familie. Kun den andel av total nettoinntekt som overskyter det skyldner trenger til bokostnader og livsopphold, kan namsmannen legge ned påleggstrekk i. Påleggstrekket sendes til skyldners arbeidsgiver, som er pålagt å følge dette pålegget. Dersom arbeidsgiver ikke følger påleggstrekket, kan arbeidsgiver selv bli ansvarlig for den delen av kravet som ikke er trukket. I forbindelse med behandlingen av selve utleggsforretningen sender namsmannen et brev til skyldner, som bes om å opplyse relevante forhold om sin økonomi som er av betydning. Dette bør alle returnere i utfylt stand for å unngå skjønnsmessig vurdering, som ofte innebærer at påleggstrekket settes vesentlig høyere enn det ellers ville blitt gjort.

En kreditor må ha pant for å kunne begjære tvangssalg!

Ved behandling av utleggsbegjæring kan det kun besluttes å ta pant i eiendeler; kreditor kan først på et senere tidspunkt begjære panteobjektet tvangssolgt. Her skapes det mye unødvendig frykt hos skyldner på grunn av uvitenhet. I enkelte saker igangsettes en tvangssalgsprosess rett etter at utleggsforretningen er avholdt, mens det i andre tilfeller aldri gjøres noe for å realisere pantet før det blir foreldet. Her gjøres det normalt en samlet vurdering av skyldners økonomi og pantets verdi. Ved pant i bil er det ofte behov for å igangsette tvangssalg så fort som mulig, da en bil taper seg i verdi for hver dag som går. En bolig derimot stiger historisk sett i verdi, og kreditor har normalt ikke så dårlig tid, da økt verdi på boligen øker kreditors mulighet til å få dekket sitt krav ved tvangssalg. De fleste kreditorer har heldigvis også litt større moralske sperrer mot å sette i gang tvangssalg av en bolig enn en bil. Vær oppmerksom på at en kreditor kan ha tilegnet seg pant på annet vis enn ved utleggsforretning; normalt vil dette være frivillig pantstillelse i forbindelse med lån på boligen.